Denne tote bagen ble strikket til min gode venn Jørunds bursdag allerede i januar, men ble ikke avbildet med mottaker før nå i sommer. Derfor litt sent skryteinnlegg. Ingen prosessbilder denne gangen, kun bilder av resultatet. Men jeg kjenner at jeg må strikke en til meg selv også, når tid og krefter tillater det, og da skal jeg prøve å få tatt noen flere brukbare bilder underveis. Oppskriften er fra vår alles kjære PetiteKnit, så klart, og kan bestilles her. Garn: trippel(!) tråd Double Sunday fra Sandnes Garn, i fargene 2511 Almond, 2542 Camel, 2543 Brunt Sukker, 9882 Into the Woods og 8236 Statement Green.
Jeg har lenge vært på jakt etter en perfekt «quiltajakke» til min datter på snart 1 år. Men de jakkene jeg har funnet har enten feil stoff eller krage eller glidelås eller trykknapper, eller så er de for smale eller for lange eller rett og slett utsolgt i riktig størrelse.
Så hva gjør man da? Jo, man lager en selv.
Jeg fant en oppskrift fra Stoff & Stil (Selfmade?). Og selv om jeg ikke er noen erfaren syerske, var denne oppskriften relativt grei å forstå. Den største utfordringen var å sy skråbånd rundt de runde hjørnene, uten at det ble no krøll. Men med litt tråkling og tålmodighet, gikk det fint til slutt.
Her følger noen bilder av prosessen og resultatet (bilder med modell må dessverre vente til hun har vokst inn i jakka):
Etter at mitt mest vellykkede DIY-prosjekt ble født i august, har jeg ikke hatt mye tid til å produsere andre ting. Ironisk nok har hun likevel generert en del nye prosjekter. Blant annet denne siklesmekken. Det blir liksom aldri nok av dem. Nå har jeg omsider rotet meg til å lage en prototyp, så jeg i alle fall har muligheten til å masseprodusere om jeg en gang får tid og ånden over meg.
Hvis du vil lage en selv, bør du først lage en mal. Jeg tegnet rundt en smekke jeg hadde fra før, og justerte der jeg syntes det trengtes. Jeg ville for eksempel ikke ha den spiss foran. Malen tegnet jeg på bakepapir, men du kan like gjerne bruke vanlig kopipapir. Jeg anbefaler å brette både papir og smekke dobbelt før du tegner, så du er sikker på at malen blir symmetrisk.
Når malen er klar, legger du den på det stoffet du ønsker å bruke, og tegner rundt. Pass på at bretten på malen ligger parallelt med mønsteret (evt trådretningen) i stoffet. Hvis du, som jeg, velger å bruke et lyst og elastisk stoff, er kullstift et perfekt verktøy å bruke. Så lenge du klipper innenfor streken, så klart. Du kan med fordel tegne på baksiden av stoffet, så er du sikker på at streken ikke blir synlig på den ferdige smekken.
Klipp ut to like deler, og legg dem vrang mot vrang. Her skal ikke vrenges, men overlockes!
Sy langs kanten hele veien rundt. Har du ikke mulighet til å overlocke, kan du fint sy sikksakk. Men bruk små sting, så det ikke frynser seg opp eller rakner.
Nå mangler bare knappene. Jeg har valgt å gå for trykknapper av den enkleste, og mest underholdende sorten: de du slår i med hammer. Her kan du gjerne gi rom for å variere størrelsen på smekken ved å sy/slå i flere deler av trykknappen på den ene siden av smekken. Du kan gjøre det samme med vanlige knapper ved å lage flere knapphull.
Og vips, har du laget en siklesmekke! Nå som du har gjort det én gang, bør det være enkelt å gjøre det igjen. Med mindre du har en baby på armen døgnet rundt, så klart. Lykke til!
TIPS: Har du noen (baby-)plagg som har blitt for små? Lag smekker av dem!
Det er vel ingen hemmelighet lenger at det er en liten en på vei i disse tider, og jeg hadde lyst til at hun skulle få noe hyggelig å se på fra sprinkelsenga. Og hvorfor kjøpe noe man kan lage selv, si!
Ideen om en origami-uro kom vel fra moren min, som hadde laget noe lignende til meg da jeg var liten. ❤
Selve uroen var ikke så vanskelig å lage, men det å få den til å henge balansert, uten at fuglene kræsjet inn i hverandre, var en tålmodighetsprøve. Heldigvis ble den så fin at alt strevet nå er glemt.
Det du trenger for å lage denne uroen er: blomsterpinner, origamipapir, hyssing (evt bånd) og en sterk sytråd. Og utstyr for å måle og kappe med da.
Det første du gjør er å brette så mange origami-fugler du ønsker å bruke. YouTube er full av videoer om hvordan du gjør dette.
Deretter kapper du pinnene til ønsket lengde. De som skal henge like høyt bør være like lange, så de blir like tunge (jeg snakker av erfaring).
Sag hakk rundt hele veien der du ønsker å feste tråden. Her bør også avstanden fra enden være lik på alle pinnene, for balansen sin del.
Det neste du gjør, er å feste tråden i fuglene og knyte tråden til pinnene. Det kan være lurt å ikke knyte dobbelt i første omgang, så du kan justere lengden på tråden etter at du har hengt opp uroen.
Og så er det bare å henge den opp og begynne å justere lengde og balanse. Det er her tålmodigheten kommer inn.
Husk: poenget med en uro er jo at den skal bevege på seg, så om den ikke er 100% nøyaktig overalt, spiller det ingen rolle.
Disse grillvottene sydde jeg til min katteelskende svigerinne til jul, og av en eller annen grunn har jeg ikke rotet meg til å skrive om dem før nå. Men grillvotter er da minst like aktuelle nå som det nærmer seg sommer!
Vottene består av fire typer stoff:
Svart bomull til fôr
Varmebeskyttende bomullsvatt til fyll
Grå bomull til trekk
Rosa bomull til potene
NB! Det er et poeng at både stoff og tråd er i bomull (ikke polyester, eller annet syntetisk materiale). For vottene skal jo helst ikke smelte eller lede varme. Da er poenget med dem litt borte.
Begynn med å legge hånda di på et stykke matpapir og tegn rundt. Husk at du trenger både sømmingsmonn og god plass til å vrenge vottene pga det tjukke fyllet. Bruk papirmalen din til å klippe ut både fôr, fyll og trekk. Du trenger to deler av hvert stoff.
Før du syr alle vottedelene sammen, skal du dekorere to av de grå delene med rosa potelapper (i mangel av et bedre ord). Klipp først ut passende store lapper i bomullsvatt, og bruk disse som mal for å klippe ut litt større lapper av det rosa stoffet. Du skal totalt ha fire små og én litt større potelapp for hver vott.
Brett det rosa stoffet rundt vatten og sy lappene fast på de to grå stoffdelene.
Tips: Det kan hjelpe å lime lappene fast med tekstillim før du syr, så det rosa stoffet holder seg på plass.
Og så er det bare å sy alle delene sammen, rett mot rett, med fôret ytterst. Vreng og sy inn kanten nederst. Du kan evt sy på en liten hempe til å henge opp vottene.
En av de virkelig store interiørtrendene høsten 2020 var «snurrelys» eller «spirallys» eller «twisted candles», om du vil. Dekorative og uforholdsmessig kostbare i forhold til hvor enkle de er å lage selv.
Jeg bestemte meg for å gå for snurrelys som årets venninnejulegave 2020. Jeg hadde fått med meg at stearinlys ikke egner seg til snurring, for de holder en høy smeltetemperatur og har lett for å sprekke. Parafinlys, derimot.
Jeg landet på disse fra Kremmerhuset:
Første steg er å varme opp lyset du skal snurre. Jeg prøvde noen ulike metoder, og landet på at vann er enklest å kontrollere. Fyll varmt vann i en vase e.l. og sett lyset du skal snurre oppi. Du kjenner fort når lyset begynner å bli mykt. Vannet skal ikke være kokvarmt, da smelter parafinen. Det holder med 50-60 grader.
Det neste du gjør er å kjevle det området du ønsker å snurre. Jo flatere du kjevler, jo større blir snurrene.
Og that’s it. Verre er det ikke. Hvor og hvordan du velger å snurre, er opp til deg.
Jeg leste et sted at halsen er høstens trendplagg i år. Etter litt googling, har jeg også funnet ut at halsen har vært høstens trendplagg hvert år de siste fem årene. Minst. Jeg vet ikke om det da lenger kan kalles en trend. Men! Halsen er varm, halsen er fin, halsen er praktisk og halsen er fryktelig enkel å lage. Dessuten kan halsen lure hvem som helst til å tro at du har strikket en hel genser.
Jeg har laget en oppskrift på en klassisk hals, i glattstrikk og ribb, som er lik foran og bak. One size, fits all.
Jeg har tenkt på dette siden mars, men det har vært så mange usikkerheter knyttet til bruken av munnbind. Når jeg så leste at prisen på munnbind skyter i været fordi vi nå rådes til å bruke dem(!), innså jeg at det er bedre med hjemmelaget enn ingenting – om det nå skulle bli så ille at jeg ikke har råd til å beskytte meg selv. Eller alle dere andre.
Når det er sagt: For at det skal være noe som helst vits i munnbind av stoff, må de vaskes. Ofte. Og byttes. Enda oftere. Så lag gjerne mange!
Det du trenger for å lage denne typen, er:
Stoff (gjerne bomull, så du får puste) – 36 x 56 cm (hvis du ønsker å bruke to ulike typer stoff, sånn som meg, trenger du 18 x 28 cm av hvert).
Buksestrikk – 80 cm
Ståltråd – 22 cm
NB! Begynn med å vaske stoffet på minst 60 grader før du klipper.
Legg stoffbitene mot hverandre, rette mot rette, og sy dem sammen langs langsidene, ca 1,5 cm fra kanten.
Vreng og press, så du får rette, fine kanter.
Brett inn 1,5 cm i hver side, så arbeidet måler 25 cm.
Sy en løpegang langs den ene langsiden, ca 1 cm fra kanten, og stikk ståltråden inn i den.
Nå skal det lages folder! Lag fire folder i hver kortende – én for hver tredje cm. Press foldene flate, og hold dem på plass med f.eks. hårnåler.
Sy foldene på plass. Pass på at du ikke syr over ståltråden!
Klipp buksestrikken i to like store deler, og sy delene fast i hver side av munnbindet.
Knyt strikken så den passer rundt ørene dine, og vips har du et munnbind! Bare husk å vaske det før du tar det på deg og går ut blant folk.
Jeg falt pladask første gang jeg så Clotilde Genser fra Knitting for Olive. Jeg har nemlig lenge vært på jakt etter den perfekte genser med hullmønster. Men jeg er ikke interessert i å blakke meg, så jeg gjorde en del research for å finne et garn som kunne erstatte trippel tråd merino og mohair – og endte opp med Puno Dot natur fra Rauma.
I oppskriften (str M) står det 450g Double Soft Merino og 75g Soft Silk Mohair. Jeg endte vel opp med 300g Puno, og sparte derfor en god del penger.
Resultatet er selvsagt helt annerledes enn om jeg hadde gått for originalgarnet, men jeg er veldig fornøyd. Dette er en genser jeg faktisk kommer til å bruke. Perfekt for trøndersk sommervær!
OLO, eller Ormen Langes Offisin, er et verksted og kreativt kontorfellesskap i Trondheim.
Tirsdag 23. juni arrangerte OLO tie dye workshop, med klesdesigner Sonia Bansal Dahn – og jeg var der!
På grunn av koronarestriksjoner, var det kun 15 plasser på kurset, og vi var fordelt på to rom. Bordene var sirlig teipet, meter for meter, for å holde oss kursdeltakerne på trygg avstand fra hverandre (noe som også kan være en fordel når man skal sprute maling).
Alle hadde med plagg hjemmefra, og jeg hadde plukket med meg to t-skjorter, en singlet, en jumpsuit og et par tennissokker(!). Sistnevnte ble faktisk overraskende kule.
Før vi begynte, gikk Sonia gjennom noen ulike fargemetoder, og jeg følte at jeg burde ha lagt en plan i forkant. Men jeg innså raskt at det uansett ikke kom til å bli som jeg hadde tenkt, så jeg lot bare kreativiteten flyte fritt.
Etter 1-2 døgn i plast, kunne plaggene endelig skylles og vaskes. Det er jo den artigste delen av prosessen: å avsløre det endelige resultatet. Og jeg er overraskende fornøyd med egen innsats! Og kurset, ikke minst. Jeg anbefaler virkelig alle å sjekke ut OLO på Facebook. Plutselig dukker det opp et nytt kurs i noe annet gøy.
FYI:DIY 