Vi prøvde å måle mot magen på forhånd for å se om buksa ville passe…
Og jaggu satt den ikke som et skudd!
Les om hvordan buksa ble til her.
Vi prøvde å måle mot magen på forhånd for å se om buksa ville passe…
Og jaggu satt den ikke som et skudd!
Les om hvordan buksa ble til her.
Eller heter det maskemarkører? Usikker. Jeg har alltid vært en trofast tilhenger av merketråd, så jeg er litt ny i markørgamet. Men alt som er dekorativt og lett å lage, fortjener en sjanse, føler jeg.
Akkurat disse markørene (som jeg fikk inspirasjon til fra denne bloggen), består av hele to komponenter:
Jeg valgte noen rimelig blingete perler. Mest fordi de var enkle å montere på ringene.
NB: Når du skal åpne ringene er trikset å bøye endene til hver sin side i stedet for å «brekke opp» ringen. På den måten er det enklere å lukke ringen skikkelig igjen uten at den mister sin opprinnelige form.
Så er det i grunnen bare å lirke den åpnede ringen gjennom både krok og perle, og lukke den med en tang eller to. Lukkingen skjer på samme måte som åpningen (bare motsatt, selvsagt): bøy endene tilbake mot midten, så de møter hverandre. Og vips, så har du en ferdig markør.
Og alt blir, som vi vet, finere i en liten rosa kinesisk silkepose.
Årets andre babyshower fant sted i dag. På mitt initiativ. Så jeg følte et visst ansvar for å bidra med festens kanskje viktigste rekvisitt: bleiekaka. Og siden den vordende mor har en forkjærlighet for rullekake, og er allergisk mot sukkersøte fjolletradisjoner, måtte det bli en noe nedskalert utgave.
Ingredienser:
Hele prosessen ble ikke fotodokumentert, fordi jeg var så dypt konsentrert, men du starter altså med å legge fyllet (bodyen) oppå noen bleier og rulle det sammen. Jeg begynte med 6 bleier, men fylte på med 9 til etter å ha rullet. Her må du nesten bare prøve deg frem.
Så lukker du kaka med gummistrikk.
Og dekker den med et håndkle, som du fester på undersiden med nåler.
Pynt med bånd og babyeffekter og legg den på et brett. Og vips! Bleierullekake.