Hva skjedde med Cumulus 1.0, spør du? Jo, den ble litt stor, så jeg krympet den til størrelse grytelapp. Jeg synes nemlig det er enklere å strikke en hel genser, bli misfornøyd, ødelegge den og så strikke en ny – i stedet for å bare strikke en prøvelapp før jeg begynner. Der har du meg da (argh).
Så her er mitt andre forsøk på Cumulus Bluse fra Petite Knit. Denne gangen i størrelse M (inntil videre). Garnet er Soft Silk Mohair fra Knitting for Olive, i fargen Midnatt.
Venninnejulegave 2019 ble noe jeg faktisk, uten å ta i, kan påstå at alle kan ha nytte av: en skål. Oppskriften fant jeg på nettet ved en tilfeldighet, og denne gangen klarte jeg faktisk å lage nok til at jeg kunne beholde en selv. Og den var i bruk lenge før jul.
Sammen med gaven, fulgte et lite dikt jeg tenkte kunne inspirere og forklare hva gaven faktisk kunne brukes til – selv om mulighetene selvsagt er mange, mange flere:
Ingen julegavemottaker er lik,
og i likhet med deg, er denne gaven unik.
Du kan bruke den til hva du vil:
teposer, snusposer, dall og dill.
Kanskje en ring du sjelden bruker?
Eller fiskekroker, fluer, mark og sluker?
Perler? Piller? Ditt første grå hår?
Uansett: god jul og et godt nytt år.
For å lage disse skålene trenger du:
Start med å skjære av deler av de fargene du ønsker å bruke. Mengden må du nesten prøve deg fram til, basert på størrelsen på skålen du bruker.
Tvinn deretter de ulike fargene sammen. Du kan bøye og tvinne så mange ganger du vil, helt til du får et mønster du liker.
Rull den tvinna leirepølsa til en ball, og kjevle den flat. Jo flatere leire, jo tynnere skål.
Skjær til en fin, jevn kant.
Legg deretter leira i en ildfast skål og press den ned så den former seg etter skålen. Stek skålen i stekeovnen (følg stekeanvisningen på FIMO-pakken).
Når skålen har fått avkjølt seg, fargelegger du kanten med en permanent gulltusj.
Et voilà. Verre var det ikke.
Hvis du ønsker, kan du lakkere skålen til slutt. Da holder den lenger og tåler litt flere utfordringer i hverdagen. Lykke til!
Jeg starter det nye året med å ferdigstille et av fjorårets virkelig store strikkeprosjekter, nemlig Wenches V-neck fra boka Meg & mini strikk av Lene Holme Samsøe.
Som vanlig var jeg for utålmodig til å strikke prøvelapp, noe som ofte straffer seg, for også denne gangen ble genseren mye større enn jeg ønsket (for jeg tok selvsagt ikke sjansen på å strikke noe annet enn den største størrelsen).
Så mitt nyttårforsett for 2020 er: alltid strikk prøvelapp! Eller… i alle fall gi det en sjanse.
Garnet jeg har brukt er Soft Silk Mohair fra Knitting for Olive i fargene Karamel og Råhvid. Og ja, hånda på neste bilde er min. Og ja, jeg har albue. Den har bare forsvunnet inni det enorme ermet.
Reklame: Husfliden Trondheim har sponset garn til dette prosjektet.
(Foto: Ingrid Loeng)
Det hele startet med åpningen av nye Rosendal Teater, en helg i slutten av august 2019. Jeg falt pladask for fargepaletten designbyrået Skogen hadde satt sammen for stedet, og bestemte meg sporenstreks for å strikke en genser i Rosendal Teater-fargene.
Så kom ideen om å spørre Rosendal Teater om de ville sponse garn til prosjektet, mot at jeg tagget dem og delte bilder av genseren og skrøt hemningsløst av stedet hver gang genseren ble nevnt. Rosendal Teater likte ideen og kontaktet Husfliden, som igjen stilte så mye garn jeg trengte til disposisjon. Takk, Husfliden.
Jeg har aldri laget oppskrift på genser før, så det har blitt litt prøving og feiling underveis. Men nå er oppskriften endelig klar, og jeg har valgt å dele den med dere:
Del gjerne bilder av prosessen og resultatet med hashtaggen #rosendalteatergenseren på Instagram. Jeg gleder meg til å se!
Lykke til! ❤
Cumulus Bluse var den første oppskriften jeg kjøpte fra Petite Knit, men jeg har ikke rotet meg til å strikke den før nå. Ikke spør hvorfor. Kanskje fordi den er såpass enkel i uttrykket at jeg trodde den skulle bli kjedelig å strikke. Men den gang ei!
Ja, den er enkel, men detaljen med I-cord-kant langs alle åpninger, gjør den mer spennende å strikke enn man skulle tro. Og så går det så fort! Ett erme strikkes på en (lang) kveld.
Og for dere som lurer på hvordan en I-cord-kant strikkes, ta en titt her.
Som mye annet fra Petite Knit, strikkes også Cumulus med raglan, ovenfra og ned. Jeg valgte å strikke den i Tynn Silk Mohair fra Sandnes Garn i fargen Lys grå melert.
Og her i Norge er jo dette et helårsplagg. For den er faktisk så lett som en cumulussky. Prøv selv! DIY!
Her er originalbildet av 17. mai-sløyfa jeg modifiserte 14. mai i år, og som plutselig ble kilde til en del bisarre spekulasjoner i norsk presse. Les hele historien her.
Bildet av Durek Verrett er tatt av Firat Giraygil.
Oppskrift og inspirasjon til neste års 17. mai-sløyfe finner du her.
Og husk: Ikke tro alt du leser i avisene.
Jeg nevnte vel i forrige Oslolue-innlegg at jeg kunne finne på å ende opp med en mohair-versjon av lua også. Jeg hadde rett. Fargevalget falt denne gangen på Red squirrel (Tilia og Arwetta fra Filcolana, kjøpt hos Hegestrikk).
Jeg la opp 8 masker mer enn den største oppskriften tilsa, og likevel er lua tight til mitt 59 cm store hode. Fellingen begynte jeg med etter 15 cm (i stedet for 17), for å redusere lengden noe. Og denne gangen ble jeg faktisk fornøyd.
Men nå er det selvsagt plussgrader…
Denne oppskriften er ikke for pyser. Særlig ikke hvis man følger oppskriften slavisk og strikker frem og tilbake. Sånn som jeg gjorde. Loddent garn, store masker og ingen logikk i mønsteret. MEN! Takket være pinnestr 5 og 6 gikk det da likevel relativt fort fremover. Ikke fort nok til å rekke å bruke jakka noe særlig før neste vinter, riktignok. Men leopardmønster er da vel tidløst? Eller?
Venninnegaven julen 2018 ble noe jeg lenge har hatt lyst til å lage, nemlig ansiktsspray, eller face mist. Her er det vel bare fantasien og preferansene som setter grenser. Jeg brukte denne oppskriften, og alt du trenger til den er:
Jeg fant en velegnet aloe vera-spray og lavendelolje på Life. Sprayflaskene er fra H&M.
En dusj face mist i fjeset kan virke like forfriskende for tørr vinterhud som for brent sommerhud. Kombinasjonen aloe vera og lavendel skal dessuten virke beroligende, og det kan man jo trenge hele året. DIY!
Jeg hadde egentlig lovet meg selv å aldri strikke Oslolua fra Petite Knit igjen (se mitt forrige forsøk her), fordi den er så fryyyktelig kjedelig å strikke, men fristelsen ble for stor da jeg fant Arwetta fra Filcolana i fargen Delicate Orchid på hegestrikk.no.
Fellinga i original-oppskriften irriterte meg, for den lagde fire sprekker opp mot toppen av lua, så denne gangen brukte jeg fellinga fra den nye mohair-utgaven av Oslolua i stedet. Trikset: felle på hver side av en rettmaske.
Jeg er tjukk i huet. Nærmere bestemt 59 cm i omkrets. Så jeg gikk for den største størrelsen. Jeg kunne med fordel ha justert ned lengden, men det får bli neste gang. For nå tør jeg ikke love mer. Plutselig står jeg der med en sitrongul Oslolue i mohair.
FYI:DIY 