Quiltet babyjakke

Jeg har lenge vært på jakt etter en perfekt «quiltajakke» til min datter på snart 1 år. Men de jakkene jeg har funnet har enten feil stoff eller krage eller glidelås eller trykknapper, eller så er de for smale eller for lange eller rett og slett utsolgt i riktig størrelse.

Så hva gjør man da? Jo, man lager en selv.

Jeg fant en oppskrift fra Stoff & Stil (Selfmade?). Og selv om jeg ikke er noen erfaren syerske, var denne oppskriften relativt grei å forstå. Den største utfordringen var å sy skråbånd rundt de runde hjørnene, uten at det ble no krøll. Men med litt tråkling og tålmodighet, gikk det fint til slutt.

Her følger noen bilder av prosessen og resultatet (bilder med modell må dessverre vente til hun har vokst inn i jakka):

DIY siklesmekke

Etter at mitt mest vellykkede DIY-prosjekt ble født i august, har jeg ikke hatt mye tid til å produsere andre ting. Ironisk nok har hun likevel generert en del nye prosjekter. Blant annet denne siklesmekken. Det blir liksom aldri nok av dem. Nå har jeg omsider rotet meg til å lage en prototyp, så jeg i alle fall har muligheten til å masseprodusere om jeg en gang får tid og ånden over meg.

Hvis du vil lage en selv, bør du først lage en mal. Jeg tegnet rundt en smekke jeg hadde fra før, og justerte der jeg syntes det trengtes. Jeg ville for eksempel ikke ha den spiss foran. Malen tegnet jeg på bakepapir, men du kan like gjerne bruke vanlig kopipapir. Jeg anbefaler å brette både papir og smekke dobbelt før du tegner, så du er sikker på at malen blir symmetrisk.

Når malen er klar, legger du den på det stoffet du ønsker å bruke, og tegner rundt. Pass på at bretten på malen ligger parallelt med mønsteret (evt trådretningen) i stoffet. Hvis du, som jeg, velger å bruke et lyst og elastisk stoff, er kullstift et perfekt verktøy å bruke. Så lenge du klipper innenfor streken, så klart. Du kan med fordel tegne på baksiden av stoffet, så er du sikker på at streken ikke blir synlig på den ferdige smekken.

Klipp ut to like deler, og legg dem vrang mot vrang. Her skal ikke vrenges, men overlockes!

Sy langs kanten hele veien rundt. Har du ikke mulighet til å overlocke, kan du fint sy sikksakk. Men bruk små sting, så det ikke frynser seg opp eller rakner.

Nå mangler bare knappene. Jeg har valgt å gå for trykknapper av den enkleste, og mest underholdende sorten: de du slår i med hammer. Her kan du gjerne gi rom for å variere størrelsen på smekken ved å sy/slå i flere deler av trykknappen på den ene siden av smekken. Du kan gjøre det samme med vanlige knapper ved å lage flere knapphull.

Og vips, har du laget en siklesmekke! Nå som du har gjort det én gang, bør det være enkelt å gjøre det igjen. Med mindre du har en baby på armen døgnet rundt, så klart. Lykke til!

TIPS: Har du noen (baby-)plagg som har blitt for små? Lag smekker av dem!

DIY origami-uro

• 

Det er vel ingen hemmelighet lenger at det er en liten en på vei i disse tider, og jeg hadde lyst til at hun skulle få noe hyggelig å se på fra sprinkelsenga. Og hvorfor kjøpe noe man kan lage selv, si!

Ideen om en origami-uro kom vel fra moren min, som hadde laget noe lignende til meg da jeg var liten. ❤

Selve uroen var ikke så vanskelig å lage, men det å få den til å henge balansert, uten at fuglene kræsjet inn i hverandre, var en tålmodighetsprøve. Heldigvis ble den så fin at alt strevet nå er glemt.

Det du trenger for å lage denne uroen er: blomsterpinner, origamipapir, hyssing (evt bånd) og en sterk sytråd. Og utstyr for å måle og kappe med da.

• 

Det første du gjør er å brette så mange origami-fugler du ønsker å bruke. YouTube er full av videoer om hvordan du gjør dette.

Deretter kapper du pinnene til ønsket lengde. De som skal henge like høyt bør være like lange, så de blir like tunge (jeg snakker av erfaring).

Sag hakk rundt hele veien der du ønsker å feste tråden. Her bør også avstanden fra enden være lik på alle pinnene, for balansen sin del.

Det neste du gjør, er å feste tråden i fuglene og knyte tråden til pinnene. Det kan være lurt å ikke knyte dobbelt i første omgang, så du kan justere lengden på tråden etter at du har hengt opp uroen.

Og så er det bare å henge den opp og begynne å justere lengde og balanse. Det er her tålmodigheten kommer inn.

Husk: poenget med en uro er jo at den skal bevege på seg, så om den ikke er 100% nøyaktig overalt, spiller det ingen rolle.

Lykke til!

Marius-lue av restegarn

Denne lua ble til en helg jeg skulle besøke ei venninne som har en liten tass på rundt 6 mnd. Jeg manglet et hendig strikketøy å ta med på toget, og rasket med meg de fineste restenøstene i kurven: det lyseblå garnet er av merket Rauma Baby Panda (rest fra denne dressen), og det mørkegrå (rest fra disse pulsvarmerne) og det beige garnet (rest fra denne Skappel-genseren) er Tynn Alpakka fra Du Store Alpakka.

Oppskriften har jeg prøvd meg på før, så jeg var (nesten) sikker på suksess. Siden sist har jeg forresten lært at vrangborder blir penere med vridd rett:

Jeg ble positivt overrasket over hvor godt de ulike fargene og garnene passet sammen. Og jeg tror mottakeren ble fornøyd også 🙂

Buksedress til baby

Endelig ferdig! Denne buksedressen har vært med meg i månedsvis, av ulike årsaker: flytting, sommerferie og ikke minst: En håpløs oppskrift med mange feil. Men det har heldigvis ikke vært noen hast. Jeg har mange gravide venninner igjen 🙂

For de som har lyst til å prøve seg på galskapen, her er heftet som oppskriften er hentet fra (beklager rævva format):

 

Selebuksa passet!

Vi prøvde å måle mot magen på forhånd for å se om buksa ville passe…

Og jaggu satt den ikke som et skudd!

Les om hvordan buksa ble til her.

Rullebleiekake

Årets andre babyshower fant sted i dag. På mitt initiativ. Så jeg følte et visst ansvar for å bidra med festens kanskje viktigste rekvisitt: bleiekaka. Og siden den vordende mor har en forkjærlighet for rullekake, og er allergisk mot sukkersøte fjolletradisjoner, måtte det bli en noe nedskalert utgave.

Ingredienser:

• Bleier
• Gummistrikk
• Bånd
• Fyll (i dette tilfellet en rosa body)
• Pynt (tyggeleke?)
• Marsipanlokk (håndkle)
• Serveringsbrett
• Smellbonboner

Hele prosessen ble ikke fotodokumentert, fordi jeg var så dypt konsentrert, men du starter altså med å legge fyllet (bodyen) oppå noen bleier og rulle det sammen. Jeg begynte med 6 bleier, men fylte på med 9 til etter å ha rullet. Her må du nesten bare prøve deg frem.

Så lukker du kaka med gummistrikk.

Og dekker den med et håndkle, som du fester på undersiden med nåler.

Pynt med bånd og babyeffekter og legg den på et brett. Og vips! Bleierullekake.

Strikket selebukse til baby

I år kommer venninnefødslene på rekke og rad, så jeg rekker rett og slett ikke å lage velkomstgaver til alle de nye små vennene som kommer. Men når man blir invitert i babyshower, er det vanskelig å motstå fristelsen til å lage en personlig liten hilsen. Denne gangen ble det en lysegrønn kortbukse med seler.

Oppskriften er fra Dale Garn sitt Baby hentesett-hefte nr 310. Jeg kunne velge mellom glattstrikk eller en litt mer spennende variant med 2r, 1 vr. Jeg gikk for den siste.

Jeg blingsa litt på oppskriften da, for det skulle egentlig være brettekant nede. Men uten brett kunne jeg lett slå i trykknapper med hammer. Hell i uhell, kan man si.

NB NB Enkelte trykknapper er ment for tekstil og kutter hull i stoffet når du slår. Disse vil du ikke bruke på strikkeplagg, for da er det stor fare for at det rakner. Bruk de med pigger og lirk piggene mellom maskene før du slår. Eller du kan sy på helt vanlige trykknapper, selvsagt. Jeg synes bare det er så kjedelig.

Tre knapper nederst, så buksa blir bukse og ikke kjole. Og easy peasy å åpne når det skal skiftes bleie.

Og litt mer dekorative trykknapper til selene. Perlemor og greier.

Og sånn ble den til slutt. Jeg er fornøyd, mottakeren ble fornøyd, og forhåpentligvis blir den lille fornøyd når han kommer om en måneds tid også.

Oppdatert: HER kan du se om buksa passet eller ikke.

UFO-invasjon!

For oss strikkere er begrepet UFO like velkjent som det er belastet. Det står for UFerdig Objekt, og beskriver alle strikkeprosjektene man så ivrig satte i gang med en gang man hadde iver og lyst og masse inspirasjon, og som ble liggende fordi babyen man strikket til ble for stor, et nytt garn kom på tilbud, man møtte på en utfordring eller rett og slett ble lei. Det skjer med oss alle, og det er helt normalt. Jeg lover.

Jeg tenkte å bruke bloggen som unnskyldning til å rote frem det jeg hadde liggende (nærmest) av såkalte UFOer, for å se om det var noe jeg fikk lyst til å fullføre. Men jeg stoppet i tide, før de sokkene jeg nettopp har begynt på også endte opp i UFO-kurva.

Men her er da noe av det jeg fant:

Enda et Marius-prosjekt, som jeg faktisk hadde glemt. Dette er en påbegynt tradisjonell Marius-genser i str 0,5 år, som jeg ikke lenger husker hvorfor jeg begynte på. Kanskje det var tenkt som en investering for fremtiden, hva vet jeg. Ferdig ble den i alle fall aldri. Og nå irriterer jeg meg bare over at vrangbordene ikke er strikket med vridd rett.

Enda et påbegynt babyprosjekt. Men dette vet jeg var en gave, jeg husker bare ikke til hvem. Og nei, det er ikke to ulltruser. Det skulle bli to søte små tøfler. Men som kjent hater jeg montering, så det ble med tanken.

Denne jakka skjønner jeg virkelig ikke når jeg fikk inspirasjon til å begynne på. Sjokkrosa? Really? Og jeg har en pose full av disse rosa nøstene, så jeg kan ikke skylde på impulsen heller. Vurderer å rekke opp og lage noe helt annet. Som noen andre kan få.

Denne babydressen kan forklares! Den husker jeg både hvorfor jeg begynte på og hvorfor jeg sluttet med. Den er hentet fra strikkeboka Vintagestrikk og var tenkt som en gave til en god venninne som skulle få barn for første gang, og som jeg bare unnet det fineste jeg kunne fine av babytøy. Men pga en feil i mønsteret, evt pga dårlig vurderingsevne hos undertegnede, ble hullmønsteret forskjøvet da jeg skulle ta inn masker til ermene. Og jeg oppdaget det ikke før jeg var ferdig med halve dressen. Og så skjedde det som ofte skjer: jeg ble sint, la hele strikketøyet i en pose og stappet det ned i en kurv. Og nå er ungen for stor.

Dette lappeteppet kommer sannsynligvis aldri til å bli mer enn en stor lapp, bestående av 8 litt mindre lapper. Som ikke er sydd sammen. Tanken var å lage et 8×8-pledd, hvor alt skulle være basert på tallet 8: 8×8 masker i rutemønsteret i hver lapp, som igjen består av 8×8 ruter. Og pleddet skulle bestå av 8×8 lapper. Jeg har nå strikket 9, som vil si at det gjenstår 55. Og det er ganske akkurat 9 år siden jeg startet på prosjektet, så ja. Tell selv.

Denne jakka er min store skam og frustrasjon. Finn én feil. Det mangler pinlig lite på denne UFOen for at den skal kunne kalles en FO (evt en jakke). Jeg ble så irritert over at knappestolpen ble lengre enn selve jakka, at jeg ikke orket å begynne på knapphullstolpen på den andre siden. Dessuten hater jeg å regne ut hvor knapphull skal være. Og så begynte jeg å angre på at jeg ikke hadde laget en genser i stedet.

Så jeg vil bare si beklager. Til alle dere venninner med barn, som aldri har sett snurten av de strikkeplaggene jeg har lovet dere og barna deres: Jeg beklager. Virkelig. Men så lenge ungene deres vokser, er sjansen liten for at det noensinne blir noen strikkeplagg på dere. Så det er bare å lage en unge til.

Men si fra i god tid!

Marius, Marius, Marius

Jeg har ved flere anledninger endt opp med denne klassikeren av et mønster. Om jeg ikke blir lei? Jo litt.