Jeg har lenge vært på jakt etter en perfekt «quiltajakke» til min datter på snart 1 år. Men de jakkene jeg har funnet har enten feil stoff eller krage eller glidelås eller trykknapper, eller så er de for smale eller for lange eller rett og slett utsolgt i riktig størrelse.
Så hva gjør man da? Jo, man lager en selv.
Jeg fant en oppskrift fra Stoff & Stil (Selfmade?). Og selv om jeg ikke er noen erfaren syerske, var denne oppskriften relativt grei å forstå. Den største utfordringen var å sy skråbånd rundt de runde hjørnene, uten at det ble no krøll. Men med litt tråkling og tålmodighet, gikk det fint til slutt.
Her følger noen bilder av prosessen og resultatet (bilder med modell må dessverre vente til hun har vokst inn i jakka):
Etter at mitt mest vellykkede DIY-prosjekt ble født i august, har jeg ikke hatt mye tid til å produsere andre ting. Ironisk nok har hun likevel generert en del nye prosjekter. Blant annet denne siklesmekken. Det blir liksom aldri nok av dem. Nå har jeg omsider rotet meg til å lage en prototyp, så jeg i alle fall har muligheten til å masseprodusere om jeg en gang får tid og ånden over meg.
Hvis du vil lage en selv, bør du først lage en mal. Jeg tegnet rundt en smekke jeg hadde fra før, og justerte der jeg syntes det trengtes. Jeg ville for eksempel ikke ha den spiss foran. Malen tegnet jeg på bakepapir, men du kan like gjerne bruke vanlig kopipapir. Jeg anbefaler å brette både papir og smekke dobbelt før du tegner, så du er sikker på at malen blir symmetrisk.
Når malen er klar, legger du den på det stoffet du ønsker å bruke, og tegner rundt. Pass på at bretten på malen ligger parallelt med mønsteret (evt trådretningen) i stoffet. Hvis du, som jeg, velger å bruke et lyst og elastisk stoff, er kullstift et perfekt verktøy å bruke. Så lenge du klipper innenfor streken, så klart. Du kan med fordel tegne på baksiden av stoffet, så er du sikker på at streken ikke blir synlig på den ferdige smekken.
Klipp ut to like deler, og legg dem vrang mot vrang. Her skal ikke vrenges, men overlockes!
Sy langs kanten hele veien rundt. Har du ikke mulighet til å overlocke, kan du fint sy sikksakk. Men bruk små sting, så det ikke frynser seg opp eller rakner.
Nå mangler bare knappene. Jeg har valgt å gå for trykknapper av den enkleste, og mest underholdende sorten: de du slår i med hammer. Her kan du gjerne gi rom for å variere størrelsen på smekken ved å sy/slå i flere deler av trykknappen på den ene siden av smekken. Du kan gjøre det samme med vanlige knapper ved å lage flere knapphull.
Og vips, har du laget en siklesmekke! Nå som du har gjort det én gang, bør det være enkelt å gjøre det igjen. Med mindre du har en baby på armen døgnet rundt, så klart. Lykke til!
TIPS: Har du noen (baby-)plagg som har blitt for små? Lag smekker av dem!
Jeg leste et sted at halsen er høstens trendplagg i år. Etter litt googling, har jeg også funnet ut at halsen har vært høstens trendplagg hvert år de siste fem årene. Minst. Jeg vet ikke om det da lenger kan kalles en trend. Men! Halsen er varm, halsen er fin, halsen er praktisk og halsen er fryktelig enkel å lage. Dessuten kan halsen lure hvem som helst til å tro at du har strikket en hel genser.
Jeg har laget en oppskrift på en klassisk hals, i glattstrikk og ribb, som er lik foran og bak. One size, fits all.
Jeg falt pladask første gang jeg så Clotilde Genser fra Knitting for Olive. Jeg har nemlig lenge vært på jakt etter den perfekte genser med hullmønster. Men jeg er ikke interessert i å blakke meg, så jeg gjorde en del research for å finne et garn som kunne erstatte trippel tråd merino og mohair – og endte opp med Puno Dot natur fra Rauma.
I oppskriften (str M) står det 450g Double Soft Merino og 75g Soft Silk Mohair. Jeg endte vel opp med 300g Puno, og sparte derfor en god del penger.
Resultatet er selvsagt helt annerledes enn om jeg hadde gått for originalgarnet, men jeg er veldig fornøyd. Dette er en genser jeg faktisk kommer til å bruke. Perfekt for trøndersk sommervær!
OLO, eller Ormen Langes Offisin, er et verksted og kreativt kontorfellesskap i Trondheim.
Tirsdag 23. juni arrangerte OLO tie dye workshop, med klesdesigner Sonia Bansal Dahn – og jeg var der!
På grunn av koronarestriksjoner, var det kun 15 plasser på kurset, og vi var fordelt på to rom. Bordene var sirlig teipet, meter for meter, for å holde oss kursdeltakerne på trygg avstand fra hverandre (noe som også kan være en fordel når man skal sprute maling).
Alle hadde med plagg hjemmefra, og jeg hadde plukket med meg to t-skjorter, en singlet, en jumpsuit og et par tennissokker(!). Sistnevnte ble faktisk overraskende kule.
Før vi begynte, gikk Sonia gjennom noen ulike fargemetoder, og jeg følte at jeg burde ha lagt en plan i forkant. Men jeg innså raskt at det uansett ikke kom til å bli som jeg hadde tenkt, så jeg lot bare kreativiteten flyte fritt.
Etter 1-2 døgn i plast, kunne plaggene endelig skylles og vaskes. Det er jo den artigste delen av prosessen: å avsløre det endelige resultatet. Og jeg er overraskende fornøyd med egen innsats! Og kurset, ikke minst. Jeg anbefaler virkelig alle å sjekke ut OLO på Facebook. Plutselig dukker det opp et nytt kurs i noe annet gøy.
Hva skjedde med Cumulus 1.0, spør du? Jo, den ble litt stor, så jeg krympet den til størrelse grytelapp. Jeg synes nemlig det er enklere å strikke en hel genser, bli misfornøyd, ødelegge den og så strikke en ny – i stedet for å bare strikke en prøvelapp før jeg begynner. Der har du meg da (argh).
Så her er mitt andre forsøk på Cumulus Bluse fra Petite Knit. Denne gangen i størrelse M (inntil videre). Garnet er Soft Silk Mohair fra Knitting for Olive, i fargen Midnatt.
Jeg nevnte vel i forrige Oslolue-innlegg at jeg kunne finne på å ende opp med en mohair-versjon av lua også. Jeg hadde rett. Fargevalget falt denne gangen på Red squirrel (Tilia og Arwetta fra Filcolana, kjøpt hos Hegestrikk).
Jeg la opp 8 masker mer enn den største oppskriften tilsa, og likevel er lua tight til mitt 59 cm store hode. Fellingen begynte jeg med etter 15 cm (i stedet for 17), for å redusere lengden noe. Og denne gangen ble jeg faktisk fornøyd.
Denne oppskriften er ikke for pyser. Særlig ikke hvis man følger oppskriften slavisk og strikker frem og tilbake. Sånn som jeg gjorde. Loddent garn, store masker og ingen logikk i mønsteret. MEN! Takket være pinnestr 5 og 6 gikk det da likevel relativt fort fremover. Ikke fort nok til å rekke å bruke jakka noe særlig før neste vinter, riktignok. Men leopardmønster er da vel tidløst? Eller?
Fellinga i original-oppskriften irriterte meg, for den lagde fire sprekker opp mot toppen av lua, så denne gangen brukte jeg fellinga fra den nye mohair-utgaven av Oslolua i stedet. Trikset: felle på hver side av en rettmaske.
Jeg er tjukk i huet. Nærmere bestemt 59 cm i omkrets. Så jeg gikk for den største størrelsen. Jeg kunne med fordel ha justert ned lengden, men det får bli neste gang. For nå tør jeg ikke love mer. Plutselig står jeg der med en sitrongul Oslolue i mohair.
Etter å ha strikket Ingen Dikkedarer-genseren satt jeg igjen med 50 g Arwetta og 25 g Tilia. Akkurat nok til å strikke et Iris-pannebånd fra Mille Fryd Knitwear.
MYE enklere enn det ser ut. Og sliter du med Mille Fryds monteringsmetode, kan du gjøre som Lykkelig handel.
Hele pannebåndet var en todagersjobb. Frister til gjentagelse. DIY!
FYI:DIY 