Julekjole

Velkommen til bloggen «Fire måneder senere». Det nærmer seg påske, så jeg tenkte det var på tide å poste et innlegg om kjolen jeg sydde til min datter til JUL. At det går an å være daglig oppdatert mammablogger, er for meg en gåte.

Anyhow. Ikke mange prosessbilder denne gangen heller, rett og slett fordi prosessen var et lite helvete og jeg hadde nok med å prøve å komme meg gjennom den med livet og stoffet i behold.

Både mønster (fra Minikrea) og stoff fant jeg hos Abby’s Tekstiler, og den vakre lille knappen i nakken, er fra M. Sommer. Begge butikker ligger i Trondheim sentrum.

Du legger kanskje merke til at det står «Easy» på mønsteret? Til info: ingenting ved dette mønsteret var «easy». Det jeg knotet mest med, var nok å sy på ermene. Prøv å sy en uelastisk bue til en annen uelastisk bue. På vranga. Uten at det krøller seg til. Og uten at du syr over deler av stoffet som du ikke skal sy over. Jeg vet den dag i dag ikke hvordan jeg endte opp med å få det til. Men det tok noen forsøk. Såpass kan jeg si.

Gah.

Men selv om jeg blant annet måtte sprette opp halsåpningen underveis for å få kjolen over hodet på mottaker, ble resultatet mye bedre enn forventet.

Jeg tror riktignok jeg vil anbefale et elastisk stoff til andre som har tenkt å prøve seg på samme mønster. For det ble en del banning før jeg kom meg i mål.

Quiltet babyjakke

Jeg har lenge vært på jakt etter en perfekt «quiltajakke» til min datter på snart 1 år. Men de jakkene jeg har funnet har enten feil stoff eller krage eller glidelås eller trykknapper, eller så er de for smale eller for lange eller rett og slett utsolgt i riktig størrelse.

Så hva gjør man da? Jo, man lager en selv.

Jeg fant en oppskrift fra Stoff & Stil (Selfmade?). Og selv om jeg ikke er noen erfaren syerske, var denne oppskriften relativt grei å forstå. Den største utfordringen var å sy skråbånd rundt de runde hjørnene, uten at det ble no krøll. Men med litt tråkling og tålmodighet, gikk det fint til slutt.

Her følger noen bilder av prosessen og resultatet (bilder med modell må dessverre vente til hun har vokst inn i jakka):

DIY origami-uro

Det er vel ingen hemmelighet lenger at det er en liten en på vei i disse tider, og jeg hadde lyst til at hun skulle få noe hyggelig å se på fra sprinkelsenga. Og hvorfor kjøpe noe man kan lage selv, si!

Ideen om en origami-uro kom vel fra moren min, som hadde laget noe lignende til meg da jeg var liten. ❤

Selve uroen var ikke så vanskelig å lage, men det å få den til å henge balansert, uten at fuglene kræsjet inn i hverandre, var en tålmodighetsprøve. Heldigvis ble den så fin at alt strevet nå er glemt.

Det du trenger for å lage denne uroen er: blomsterpinner, origamipapir, hyssing (evt bånd) og en sterk sytråd. Og utstyr for å måle og kappe med da.

Det første du gjør er å brette så mange origami-fugler du ønsker å bruke. YouTube er full av videoer om hvordan du gjør dette.

Deretter kapper du pinnene til ønsket lengde. De som skal henge like høyt bør være like lange, så de blir like tunge (jeg snakker av erfaring).

Sag hakk rundt hele veien der du ønsker å feste tråden. Her bør også avstanden fra enden være lik på alle pinnene, for balansen sin del.

Det neste du gjør, er å feste tråden i fuglene og knyte tråden til pinnene. Det kan være lurt å ikke knyte dobbelt i første omgang, så du kan justere lengden på tråden etter at du har hengt opp uroen.

Og så er det bare å henge den opp og begynne å justere lengde og balanse. Det er her tålmodigheten kommer inn.

Husk: poenget med en uro er jo at den skal bevege på seg, så om den ikke er 100% nøyaktig overalt, spiller det ingen rolle.

Lykke til!

DIY snurrelys

En av de virkelig store interiørtrendene høsten 2020 var «snurrelys» eller «spirallys» eller «twisted candles», om du vil. Dekorative og uforholdsmessig kostbare i forhold til hvor enkle de er å lage selv.

Jeg bestemte meg for å gå for snurrelys som årets venninnejulegave 2020. Jeg hadde fått med meg at stearinlys ikke egner seg til snurring, for de holder en høy smeltetemperatur og har lett for å sprekke. Parafinlys, derimot.

Jeg landet på disse fra Kremmerhuset:

Første steg er å varme opp lyset du skal snurre. Jeg prøvde noen ulike metoder, og landet på at vann er enklest å kontrollere. Fyll varmt vann i en vase e.l. og sett lyset du skal snurre oppi. Du kjenner fort når lyset begynner å bli mykt. Vannet skal ikke være kokvarmt, da smelter parafinen. Det holder med 50-60 grader.

Det neste du gjør er å kjevle det området du ønsker å snurre. Jo flatere du kjevler, jo større blir snurrene.

Og that’s it. Verre er det ikke. Hvor og hvordan du velger å snurre, er opp til deg.

Advarsel: Det er lett å bli hekta.

DIY!

Lurehals

Jeg leste et sted at halsen er høstens trendplagg i år. Etter litt googling, har jeg også funnet ut at halsen har vært høstens trendplagg hvert år de siste fem årene. Minst. Jeg vet ikke om det da lenger kan kalles en trend. Men! Halsen er varm, halsen er fin, halsen er praktisk og halsen er fryktelig enkel å lage. Dessuten kan halsen lure hvem som helst til å tro at du har strikket en hel genser.

Jeg har laget en oppskrift på en klassisk hals, i glattstrikk og ribb, som er lik foran og bak. One size, fits all.

Du kan laste ned oppskriften her:

Og hvis du poster bilder av resultatet, legg gjerne til hashtaggen #lurehals 🙂

Lykke til!

P.S. Lua på bildene kan du lese om her.

Rosendal Teater-genseren

Reklame: Husfliden Trondheim har sponset garn til dette prosjektet.

anne_rosendal_09

anne_rosendal_02

anne_rosendal_08

anne_rosendal_closeup_rygg

anne_rosendal_closeup

(Foto: Ingrid Loeng)

Det hele startet med åpningen av nye Rosendal Teater, en helg i slutten av august 2019. Jeg falt pladask for fargepaletten designbyrået Skogen hadde satt sammen for stedet, og bestemte meg sporenstreks for å strikke en genser i Rosendal Teater-fargene.

Så kom ideen om å spørre Rosendal Teater om de ville sponse garn til prosjektet, mot at jeg tagget dem og delte bilder av genseren og skrøt hemningsløst av stedet hver gang genseren ble nevnt. Rosendal Teater likte ideen og kontaktet Husfliden, som igjen stilte så mye garn jeg trengte til disposisjon. Takk, Husfliden.

Jeg har aldri laget oppskrift på genser før, så det har blitt litt prøving og feiling underveis. Men nå er oppskriften endelig klar, og jeg har valgt å dele den med dere:

Rosendal Teater-genseren

Del gjerne bilder av prosessen og resultatet med hashtaggen #rosendalteatergenseren på Instagram. Jeg gleder meg til å se!

Lykke til! ❤

 

 

17. mai-sløyfa som lurte halve kongeriket

IMG_1139

Her er originalbildet av 17. mai-sløyfa jeg modifiserte 14. mai i år, og som plutselig ble kilde til en del bisarre spekulasjoner i norsk presse. Les hele historien her.

Bildet av Durek Verrett er tatt av Firat Giraygil.

Oppskrift og inspirasjon til neste års 17. mai-sløyfe finner du her.

Og husk: Ikke tro alt du leser i avisene.

Leopardjakke fra Pickles

IMG_0339

IMG_0336

Denne oppskriften er ikke for pyser. Særlig ikke hvis man følger oppskriften slavisk og strikker frem og tilbake. Sånn som jeg gjorde. Loddent garn, store masker og ingen logikk i mønsteret. MEN! Takket være pinnestr 5 og 6 gikk det da likevel relativt fort fremover. Ikke fort nok til å rekke å bruke jakka noe særlig før neste vinter, riktignok. Men leopardmønster er da vel tidløst? Eller?

DIY Face mist

IMG_4156

Venninnegaven julen 2018 ble noe jeg lenge har hatt lyst til å lage, nemlig ansiktsspray, eller face mist. Her er det vel bare fantasien og preferansene som setter grenser. Jeg brukte denne oppskriften, og alt du trenger til den er:

  • Aloe vera
  • Lavendelolje
  • Vann
  • Sprayflasker

Jeg fant en velegnet aloe vera-spray og lavendelolje på Life. Sprayflaskene er fra H&M.

IMG_3928

IMG_4085

IMG_4158

En dusj face mist i fjeset kan virke like forfriskende for tørr vinterhud som for brent sommerhud. Kombinasjonen aloe vera og lavendel skal dessuten virke beroligende, og det kan man jo trenge hele året. DIY!

Oslolua fra Petite Knit versjon 2.0

img_0053

img_0056

Jeg hadde egentlig lovet meg selv å aldri strikke Oslolua fra Petite Knit igjen (se mitt forrige forsøk her), fordi den er så fryyyktelig kjedelig å strikke, men fristelsen ble for stor da jeg fant Arwetta fra Filcolana i fargen Delicate Orchid på hegestrikk.no.

Fellinga i original-oppskriften irriterte meg, for den lagde fire sprekker opp mot toppen av lua, så denne gangen brukte jeg fellinga fra den nye mohair-utgaven av Oslolua i stedet. Trikset: felle på hver side av en rettmaske.

Jeg er tjukk i huet. Nærmere bestemt 59 cm i omkrets. Så jeg gikk for den største størrelsen. Jeg kunne med fordel ha justert ned lengden, men det får bli neste gang. For nå tør jeg ikke love mer. Plutselig står jeg der med en sitrongul Oslolue i mohair.

img_0057